Et bristepunkt mellom kropp og sjel. Hvor vår forestillingsevne åpner opp for hva mange kan kalle for en åndelig væren. 

 

Hvor hva som er på innsiden og hva som tilsynelatende viser seg på utsiden blir sidestilt med hverandre. Via mystikk. Der tegn og symboler står sentralt som budbærere. Der visjoner og drømmer har budskap å fortelle. 

​

​

​

Praksis

​

Skogen der inne: 

Er enn praksis med fokus på naturen som et indre fenomen. Der de ytre fenomener man finner og kan oppleve, sanse, observere og erfare når vi oppsøker eller studerer de ulike dyrene, plantene, insektene, jordsmonnet, været, fjell, skog og vann i bekker og elver. Alt kan settes i parallell til indre tilstander. Ved hjelp av forestillingsevnen vi mennesker innehar. Vi kan finne likhetstrekk mellom disse ytre fenomener og våre indre krefter som kan erfares og kjennes på. Ved bruk av bilder, metaforer, parabler og en aktiv fantasi man intuitivt kan følge. Både internt og manifestert kroppslig igjennom bevegelse og dans. 

​

Skogen der inne fungerer som en praksis hvor både de ytre naturfenomener finner sine indre paralleller. Men det er også en like stor vekt på andre krefter assosiert med skogene. Slik eventyr, fortellinger, overtro og mytologi fremstiller skogene. Med dette blikket blir skogene bebodd med nisser og troll, alver og féer. Hulder og Pan. Frey og Freia. Skog nymfer, Nøkken, Engeliske skapninger, Demoner og andre djevelskapninger, Hekser, åndelige hjelpere og hva enn dyr representerer i denne åndelige dimensjon. 

​

Skogen der inne tar også for seg menneskets drifter og instinkter. Det dyriske og vegetative mennesket. De delene av vårt DNA som deles med andre levende vesener. Der man kan forestille seg en gang tilbake i tid, hvor vi var det samme som andre vesener som har hatt en utvikling i andre retninger. Selv om man gikk i ulike retninger evolusjonært. Har man gjenkjennbare likhetstrekk, i større og midre grad, med alt som eksisterer. 

​

I samme åndedrag ser jeg på eksistensen med perspektivet om en skapende kraft som evig skaper, evig gir liv, evig opplever og er i evig ekspansjon. Denne skapende kraften blir ofte omtalt som Gud. Gud, i denne forstand, er utenfor tid og rom, men i alt og alle. Alt har en fellesnevner i at det eksisterer. Alt har sine gitte funksjoner og egenskaper. Spesielt for det spesifikke tilfellet av hva som har blitt skapt. Og om det er organisk har det et organisk livsløp som bringer det under en felles familie av levende vesener. Og i min forståelse basert på urgammel visdom som står støtt i ulike tradisjoner rundt om i verden: "Som oven slik er det under, som på utsiden slik er det på innsiden."

​

​

​

​